Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

¹³⁷ Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

¹³⁸ Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

¹³⁹ Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

¹⁴⁰ Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

¹⁴¹ Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

¹⁴² Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

¹⁴³ Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

¹⁴⁴ Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

¹⁴ Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus.

¹⁵ I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.

¹⁶ I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.

¹⁷ For så sier Herren: Det skal aldri fattes en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone,

¹⁸ og av de levittiske presters ætt skal det aldri fattes en mann for mitt åsyn som ofrer brennoffer og brenner matoffer og bærer frem slaktoffer alle dager.

¹⁹ Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:

²⁰ Så sier Herren: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid,

²¹ da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får nogen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester.

²² Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke måles, således vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener mig, tallrike.

²³ Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:

²⁴ Har du ikke gitt akt på hvad dette folk har talt og sagt: De to slekter som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mere er noget folk i deres øine.

²⁵ Så sier Herren: Dersom jeg ikke har oprettet min pakt med dag og natt, ikke gitt lover for himmel og jord,

²⁶ så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans ætt tar nogen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme mig over dem.

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:

² Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

³ Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,

⁴ han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!

⁵ For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.

⁶ Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;

⁷ og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.

⁸ For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;

⁹ ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

¹⁰ han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

¹¹ idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.