Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

65 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

² Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

³ Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

⁴ Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

⁵ Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

⁶ Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

⁷ Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

⁸ Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

⁹ Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

¹⁰ Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

¹¹ Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

¹² Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

¹³ Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

¹⁴ Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

2 Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,

² en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.

³ Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.

⁴ Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.

⁵ Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.

⁶ Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde^[a].

⁷ Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.

⁸ De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.

⁹ I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.

¹⁰ Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

¹¹ Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?

¹⁰ Men du har efterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet,

¹¹ mine forfølgelser, mine lidelser, sådanne som møtte mig i Antiokia, i Ikonium, i Lystra, sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd mig ut av dem alle sammen.

¹² Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

¹³ Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill.

¹⁴ Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av,

¹⁵ og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.