Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
7 Så lot han mig se dette syn: Herren stod på en loddrett mur, og i hånden hadde han et blylodd.
8 Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: Et blylodd. Da sa Herren: Se, jeg vil bruke et blylodd iblandt mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd.
9 Isaks offerhauger skal ødelegges, og Israels helligdommer synke i grus, og jeg vil reise mig med sverdet mot Jeroboams hus.
10 Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og lot si: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot dig midt i Israels hus; landet kan ikke tåle alt det han sier.
11 For så har Amos sagt: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt land.
12 Og Amasja sa til Amos: Gå din vei, du seer, fly til Juda land og et ditt brød der; der kan du være profet!
13 Men i Betel skal du ikke mere holde på å profetere; for det er en kongelig helligdom og et rikstempel.
14 Da svarte Amos Amasja således: Jeg er ikke nogen profet, heller ikke disippel av nogen profet; jeg er bare en fehyrde, som sanker frukten av morbærtreet.
15 Men Herren tok mig fra hjorden, og Herren sa til mig: Gå og vær profet for mitt folk Israel!
16 Så hør nu Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke tale mot Isaks hus.
17 Derfor sier Herren så: Din hustru skal drive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles med målesnor, og du selv skal dø i et urent land, og Israel skal bli bortført fra sitt land.
82 En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder[a] holder han dom:
2 Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela.
3 Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett!
4 Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!
5 De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler.
6 Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner.
7 Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.
8 Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie!
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus
2 - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader!
3 Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder,
4 efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige,
5 for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet,
6 som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet,
7 således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,
8 han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden.
9 Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand,
10 at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud,
11 så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,
12 så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset,
13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,
14 i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.
25 Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?
26 Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
28 Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
29 Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
30 Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
31 Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
32 Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
34 og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
35 Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
36 Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
37 Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!