Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

77 Til sangmesteren, for Jedutun^[a]; av Asaf; en salme.

² Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

¹¹ Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

¹² Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

¹³ Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

¹⁴ Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

¹⁵ Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

¹⁶ Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

¹⁷ Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

¹⁸ Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

¹⁹ Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

²⁰ Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

1 Efter Akabs død falt Moab fra Israel.

² Akasja falt ut gjennem gitteret i sin sal i Samaria og blev syk. Da skikket han nogen sendebud avsted og sa til dem: Gå og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud, om jeg skal komme mig av denne sykdom!

³ Men Herrens engel sa til tisbitten Elias: Gjør dig rede og gå sendebudene fra Samarias konge i møte og si til dem: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at I går avsted og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud?

⁴ Derfor sier Herren så: Du skal ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø. Dermed gikk Elias.

⁵ Da sendebudene vendte tilbake til ham, spurte han dem: Hvorfor er I vendt tilbake?

⁶ De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som har sendt eder, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at du sender bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø.

⁷ Han spurte dem: Hvorledes så den mann ut som kom eder i møte og talte således til eder?

⁸ De svarte: Det var en mann i en lodden kjortel, med et lærbelte bundet om lendene. Da sa han: Det var tisbitten Elias.

⁹ Og han sendte til ham en høvedsmann over femti med sine menn; og han gikk op til ham, der han satt på toppen av fjellet, og han sa til ham: Du Guds mann! Kongen sier: Kom ned!

¹⁰ Men Elias svarte høvedsmannen over femti: Er jeg en Guds mann, så fare ild ned fra himmelen og fortære dig og dine femti mann! Da fór det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti mann.

¹¹ Så sendte han til ham en annen høvedsmann over femti med sine menn; og han tok til orde og sa til ham: Du Guds mann! Så sier kongen: Kom straks ned!

¹² Men Elias svarte dem: Er jeg en Guds mann, så fare ild ned fra himmelen og fortære dig og dine femti mann! Da fór Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti mann.

⁸ Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

⁹ men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

¹⁰ I tar vare på dager og måneder og tider og år;

¹¹ jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

¹² Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

¹³ men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

¹⁴ og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

¹⁵ Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

¹⁶ Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

¹⁷ De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

¹⁸ Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

¹⁹ Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

²⁰ Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.