Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

8 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

² Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

³ ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

⁴ Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

²² Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

²³ Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

²⁴ Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

²⁵ Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

²⁶ før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

²⁷ Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

²⁸ Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

²⁹ da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

³⁰ da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

³¹ jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

8 Til sangmesteren, efter Gittit^[a]; en salme av David.

² Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!

³ Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

⁴ Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,

⁵ hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!

⁶ Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.

⁷ Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,

⁸ får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,

⁹ himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.

¹⁰ Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!

5 Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus,

² ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet;

³ ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet,

⁴ og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp,

⁵ og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt.

¹² Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu;

¹³ men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.

¹⁴ Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.

¹⁵ Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.