Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

48 En sang, en salme; av Korahs barn.

² Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

³ Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden^[a], den store konges stad.

⁴ Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

⁵ For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

⁶ De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

⁷ Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

⁸ Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

⁹ Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

¹⁰ Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

¹¹ Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

¹² Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

¹³ Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

¹⁴ Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

¹⁵ For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.

¹⁸ Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.

¹⁹ Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.

²⁰ Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.

²¹ Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.

²² Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

²³ Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først^[a].

²⁴ Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.

²⁵ Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.

²⁶ Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

²⁷ Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

2 Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

² for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

³ Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

⁴ og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

⁵ forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

⁶ Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;

⁷ men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

⁸ den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;

⁹ men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

¹⁰ Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;

¹¹ for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;