Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!

² Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!

³ Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.

⁴ Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.

⁵ Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,

⁶ og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.

⁷ Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.

⁸ Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.

⁹ Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!

¹⁰ Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.

¹¹ Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.

² Så kalte Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion.

³ Og alle Israels menn samlet sig hos kongen på festen i den syvende måned.

⁴ Da nu alle Israels eldste var kommet, løftet levittene arken op.

⁵ Og de bar arken op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var de levittiske prester som bar dem op.

⁶ Og kong Salomo og hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, stod foran arken, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes.

⁷ Prestene bar Herrens pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger.

⁸ For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger.

⁹ Stengene var så lange at deres ender, som stod frem fra arken, kunde sees foran koret, men ikke utenfor. Og der har den vært til denne dag.

¹⁰ Det var intet i arken uten de to tavler som Moses hadde lagt ned i den ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egypten.

¹¹ Så skjedde det, at da prestene gikk ut av helligdommen - for alle de prester som var der, hadde helliget sig, så det ikke var mulig å iaktta skiftene -

¹² og da alle de levittiske sangere, både Asaf, Heman, Jedutun og deres sønner og deres brødre stod i hvite bomullsklær med cymbler og harper og citarer på østsiden av alteret, og sammen med dem hundre og tyve prester som blåste i trompeter,

¹³ og da trompetblåserne og sangerne alle som en og på en gang stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumenter klinge og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig - da blev huset - Herrens hus - fylt av en sky.

¹⁴ Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Guds hus.

¹⁹ Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn;

²⁰ men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.

²¹ For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel.

²² Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje:

²³ at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.

²⁴ Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd.

²⁵ Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.

²⁶ For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok.

²⁷ Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.

²⁸ Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen.

²⁹ Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.