Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!
2 Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!
3 Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
4 Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.
5 Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,
6 og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.
7 Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.
8 Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.
9 Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!
10 Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.
11 Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.
16 Og Moses gjorde så; han gjorde i ett og alt således som Herren befalte ham.
17 I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist.
18 Da reiste Moses tabernaklet: Han satte ned fotstykkene og stilte op plankene, la tverrstengene inn og reiste stolpene.
19 Så bredte han ut dekket over tabernaklet og la varetaket ovenpå, således som Herren hadde befalt Moses.
20 Derefter tok han og la vidnesbyrdet i arken og satte stengene i og satte nådestolen ovenpå arken.
21 Og arken satte han inn i tabernaklet og hengte op det dekkende forheng foran vidnesbyrdets ark, således som Herren hadde befalt Moses.
22 Så satte han bordet i sammenkomstens telt ved den nordre vegg av tabernaklet utenfor forhenget
23 og la brødene i rad på det for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses
24 Lysestaken satte han i sammenkomstens telt midt imot bordet ved den søndre vegg av tabernaklet
25 og satte op lampene for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses
26 Så satte han det gullklædde alter i sammenkomstens telt foran forhenget
27 og brente velluktende røkelse på det, således som Herren hadde befalt Moses
28 Derefter hengte han op teppet for inngangen til tabernaklet.
29 Brennoffer-alteret satte han ved inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt, og ofret brennoffer og matoffer på det, således som Herren hadde befalt Moses
30 Tvettekaret satte han mellem sammenkomstens telt og alteret og hadde vann i det til å tvette sig med.
31 Og Moses og Aron og hans sønner tvettet sine hender og sine føtter i det.
32 Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, tvettet de sig, således som Herren hadde befalt Moses.
33 Så reiste han op forgården omkring tabernaklet og alteret og hengte op teppet for porten til forgården. Således fullendte Moses verket.
34 Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35 Og Moses kunde ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36 Og når skyen løftet sig fra tabernaklet, brøt Israels barn op; så gjorde de på alle sine tog.
37 Men når skyen ikke løftet sig, brøt de ikke op, men ventet til den dag den atter løftet sig.
38 For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øine på alle deres tog.
35 Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!
36 Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!
37 Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!
38 Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,
39 og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.
40 Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.