Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

49 Hør på mig, I øer, og gi akt, I folk fra det fjerne! Herren har kalt mig fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.

² Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult mig i sin hånds skygge; han har gjort mig til en blank pil og gjemt mig i sitt kogger.

³ Og han sa til mig: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet.

⁴ Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet mig trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft; men min rett er allikevel hos Herren, og min lønn hos min Gud.

⁵ Og nu sier Herren, som fra mors liv har dannet mig til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham, og jeg er æret i Herrens øine, og min Gud er blitt min styrke -

⁶ han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.

⁷ Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som vekker folks avsky, til ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise sig, fyrster skal se det og kaste sig ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte dig.

71 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

² Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

³ Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

⁴ Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

⁵ For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

⁶ Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

⁷ Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

⁸ Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

⁹ Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

¹⁰ For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

¹¹ og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

¹² Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

¹³ La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

¹⁴ Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

¹⁸ For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

¹⁹ for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

²⁰ Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

²¹ For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,

²² eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,

²³ men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,

²⁴ men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

²⁵ For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

²⁶ For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;

²⁷ men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,

²⁸ og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,

²⁹ forat intet kjød skal rose sig for Gud.

³⁰ Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

³¹ forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!

²⁰ Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;

²¹ Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.

²² Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.

²³ Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.

²⁴ Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

²⁵ Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

²⁶ Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

²⁷ Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.

²⁸ Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.

²⁹ Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.

³⁰ Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

³¹ Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

³² og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.

³³ Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.

³⁴ Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?

³⁵ Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

³⁶ Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.