Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
9 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
10 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
11 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
12 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
13 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
14 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
15 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
16 I din hånd er mine tider[a]; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
23 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider - mine høitider - som I skal utrope som hellige sammenkomster:
3 I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem.
4 Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider:
5 I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren.
6 Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød.
7 På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
8 I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
22 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.