Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

32 Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult.

² Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik.

³ Da jeg tidde, blev mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen.

⁴ For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela.

⁵ Jeg bekjente min synd for dig og skjulte ikke min skyld, jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela.

⁶ Derfor bede hver from til dig den tid du er å finne! Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå.

⁷ Du er mitt skjul, du vokter mig for trengsel; med frelses jubel omgir du mig. Sela.

⁸ Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie.

⁹ Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til dig.

¹⁰ Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet.

¹¹ Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I opriktige av hjertet!

¹⁴ Den dag gjorde Herren Josva stor for hele Israels øine, og de fryktet ham, likesom de hadde fryktet Moses, alle hans livs dager.

¹⁵ Og Herren sa til Josva:

¹⁶ Byd prestene som bærer vidnesbyrdets ark, at de skal stige op av Jordan!

¹⁷ Og Josva bød prestene og sa: Stig op av Jordan!

¹⁸ Da nu prestene som bar Herrens pakts-ark, steg op av Jordan og hadde satt sine føtter på det tørre land, da vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og gikk som før over alle sine bredder.

¹⁹ Det var den tiende dag i den første måned at folket steg op av Jordan, og de leiret sig ved Gilgal, lengst mot øst i landet omkring Jeriko.

²⁰ Og der i Gilgal reiste Josva op de tolv stener som de hadde tatt op av Jordan.

²¹ Og han sa til Israels barn: Når eders barn i fremtiden spør sine fedre: Hvad er dette for stener?

²² da skal I fortelle eders barn det og si: Israel gikk tørrskodd over Jordan her,

²³ fordi Herren eders Gud lot Jordans vann tørke bort foran eder til I kom over, likesom Herren eders Gud gjorde med det Røde Hav, som han lot tørke bort foran oss til vi kom over,

²⁴ forat alle folk på jorden skal kjenne at Herrens hånd er sterk, og forat I alle dager skal frykte Herren eders Gud.

⁶ Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;

⁷ for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;

⁸ vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.

⁹ Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.

¹⁰ For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

¹¹ Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

¹² Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.

¹³ For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.

¹⁴ For Kristi kjærlighet tvinger oss,

¹⁵ idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.