Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

³ Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef, lever min far ennu? Men hans brødre kunde ikke svare ham, så forferdet stod de der foran ham.

⁴ Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten.

⁵ Men vær nu ikke bekymret og sørg ikke over at I solgte mig hit! For å holde eder i live har Gud sendt mig hit i forveien for eder;

⁶ for nu har det vært hungersnød i landet i to år, og ennu kommer det fem år da der hverken skal pløies eller høstes.

⁷ Men Gud har sendt mig i forveien for eder fordi han vilde levne eder en rest på jorden, og fordi han vilde holde eder i live, så det blev en stor frelse.

⁸ Så er det da ikke I som har sendt mig hit, men Gud; og han har satt mig til far for Farao og til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egyptens land.

⁹ Skynd eder og dra op til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt mig til herre over hele Egypten; kom ned til mig, dryg ikke!

¹⁰ Du skal få bo i landet Gosen og være mig nær, både du og dine barn og dine barnebarn med ditt småfe og storfe og alt det du har.

¹¹ Og jeg vil sørge for dig der - for ennu kommer det fem hungersår - forat du ikke skal utarmes, du og ditt hus og alle de som hører dig til.

¹⁵ Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham.

37 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

² For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

³ Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

⁴ Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁵ Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁶ han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁷ Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁸ Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁹ For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

¹⁰ Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

¹¹ Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

³⁹ Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

⁴⁰ Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

³⁵ Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?

³⁶ Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.

³⁷ Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;

³⁸ men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.

⁴² Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;

⁴³ det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;

⁴⁴ der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.

⁴⁵ Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.

⁴⁶ Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.

⁴⁷ Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.

⁴⁸ Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,

⁴⁹ og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

⁵⁰ Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

²⁷ Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,

²⁸ velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!

²⁹ Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!

³⁰ Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!

³¹ Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.

³² Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.

³³ Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.

³⁴ Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.

³⁵ Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.

³⁶ Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,

³⁷ og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;

³⁸ gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.