Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

120 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

² Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

³ Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

⁴ Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken^[a].

⁵ Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt^[b]!

⁶ Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

⁷ Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

1 Det var i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

² Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

³ Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.

⁴ Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

⁵ Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem.

⁶ Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig.

⁷ Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.

⁸ Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar^[a], Judas fyrste.

⁹ Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver,

¹⁰ tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar.

¹¹ Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.

¹² For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.

¹³ For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden

¹⁴ - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.

¹⁵ Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,

¹⁶ og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.

¹⁷ Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?

¹⁸ Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!

¹⁹ For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;