Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!

² Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!

³ Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.

⁴ Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.

⁵ Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,

⁶ og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.

⁷ Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.

⁸ Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.

⁹ Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!

¹⁰ Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.

¹¹ Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.

3 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.

² Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;

³ å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;

⁴ å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;

⁵ å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;

⁶ å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;

⁷ å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;

⁸ å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.

⁹ Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?

¹⁰ Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

¹¹ Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

¹² Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;

¹³ men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.

¹⁴ Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.

¹⁵ Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.

¹¹ for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;

¹² men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

¹³ det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

¹⁴ Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

¹⁵ men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;

¹⁶ for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.