Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!

² Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!

³ Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.

⁴ Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.

⁵ Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,

⁶ og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.

⁷ Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.

⁸ Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.

⁹ Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!

¹⁰ Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.

¹¹ Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.

2 Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve dig med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet.

² Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hvad gagn gjør du?

³ Jeg tenkte i mitt indre på å kvege mitt legeme med vin, mens mitt hjerte ledet mig med visdom - jeg tenkte på å holde fast ved dårskapen, til jeg fikk se hvad det var best for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.

⁴ Jeg utførte store arbeider, jeg bygget mig hus, jeg plantet mig vingårder,

⁵ jeg gjorde mig haver og parker og plantet i dem alle slags frukttrær,

⁶ jeg gjorde mig vanndammer til å vanne en skog av opvoksende trær.

⁷ Jeg kjøpte træler og trælkvinner, jeg hadde tjenestefolk som var født i mitt hus; jeg fikk mig også meget fe, både stort og smått, mere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem;

⁸ jeg samlet mig også sølv og gull og kostelige skatter som kom fra fremmede konger og land; jeg fikk mig sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst, en hustru og flere.

⁹ Jeg blev større og mektigere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem; og min visdom hadde ikke forlatt mig.

¹⁰ Alt det mine øine attrådde, det forholdt jeg dem ikke, jeg nektet ikke mitt hjerte nogen glede; for mitt hjerte hadde glede av alt mitt strev, og dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev.

¹¹ Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møie det hadde kostet mig, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag efter vind, og at det ikke er nogen vinning å nå under solen.

2 Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

² for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

³ Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

⁴ og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

⁵ forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

⁶ Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;

⁷ men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

⁸ den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;

⁹ men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

¹⁰ Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;