Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

72 Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

² Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

³ Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

⁴ Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

⁵ De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

⁶ Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

⁷ I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

⁸ Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

⁹ For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

¹⁰ Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

¹¹ Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

¹² For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

¹³ Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

¹⁴ Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

¹⁵ Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

¹⁶ Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

¹⁷ Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

¹⁸ Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

¹⁹ Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

²⁰ Ende på Davids, Isais sønns bønner.

⁷ For så sier Herren: Juble over Jakob med glede og rop med fryd over det ypperste blandt folkene^[a]! La lovsang lyde og si: Herre, frels ditt folk, dem som er igjen av Israel!

⁸ Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende; blandt dem er det både blinde og halte, både fruktsommelige og fødende; som en stor skare skal de komme hit tilbake.

⁹ Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem; jeg vil føre dem til rinnende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble; for jeg er blitt en far for Israel, og Efra'im er min førstefødte.

¹⁰ Hør Herrens ord, I folk, og forkynn det på øene langt borte og si: Han som adspredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.

¹¹ For Herren har fridd Jakob ut og løst ham av dens hånd som var sterkere enn han.

¹² Og de skal komme og synge med fryd på Sions berg, og de skal strømme til Herrens gode ting, til korn og til most og til olje og til unge får og okser, og deres sjel skal være som en vannrik have, og de skal ikke vansmekte mere.

¹³ Da skal jomfruer glede sig i dans, og unge og gamle skal glede sig sammen, og jeg vil vende deres klage til fryd og trøste dem og glede dem efter deres sorg.

¹⁴ Og jeg vil vederkvege prestene med det fete, og mitt folk skal mettes med mine gode ting, sier Herren.

1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

² Han var i begynnelsen hos Gud.

³ Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.

⁴ I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

⁵ Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

⁶ Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;

⁷ han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.

⁸ Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.

⁹ Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

¹⁰ Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.

¹¹ Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

¹² Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;

¹³ og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

¹⁴ Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.

¹⁵ Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.

¹⁶ For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;

¹⁷ for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

¹⁸ Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.