Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
128 En sang ved festreisene. Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.
2 Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel.
3 Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, dine barn som oljekvister rundt om ditt bord.
4 Se, således blir den mann velsignet som frykter Herren.
5 Herren skal velsigne dig fra Sion, og du skal skue med lyst Jerusalems lykke alle ditt livs dager.
6 Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!
27 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Den som velsigner sin venn med høi røst[a] tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.