Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.
3 Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.
4 Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.
5 Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.
6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
13 Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!
14 Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
15 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;
16 for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.
17 Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.
18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.
4 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.