Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,

² men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.

³ Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.

⁴ Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

⁵ Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.

⁶ For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.

1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

² Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

³ Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

⁴ Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

⁵ Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

⁶ Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

⁷ Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

⁸ Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

⁹ Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

¹⁰ Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

¹¹ Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

¹² Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

¹³ og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

¹⁴ Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

¹⁵ Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

¹⁶ Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

¹⁷ Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

¹⁸ For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

²⁹ Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

³⁰ Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

³¹ Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

³² fyll da også I eders fedres mål!

³³ I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

³⁴ Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

³⁵ forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

³⁶ sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

³⁷ Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁸ Se, eders hus skal lates eder øde.

³⁹ For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!