Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor[a].
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
22 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
9 Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
15 Deres føtter er snare til å utøse blod;
16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
17 og freds vei kjenner de ikke.
18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
19 Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
20 siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.