Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

19 Til sangmesteren; en salme av David.

² Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

³ Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

⁴ Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres^[a] røst.

⁵ Over all jorden utgår deres målesnor^[b], og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

⁶ Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

⁷ Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

⁸ Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

⁹ Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

¹⁰ Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

¹¹ De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

¹² Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

¹³ Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

¹⁴ Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.

¹⁵ La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

²⁴ Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

²⁵ Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

²⁶ Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

²⁷ Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

²⁸ Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

²⁹ Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.

¹⁷ Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.

¹⁸ Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!

¹⁹ Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

²⁰ Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

²¹ Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

²² Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,

²³ og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.

²⁴ I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.

²⁵ I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

²⁶ For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.