Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

73 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

² Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

³ For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

⁴ For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

⁵ De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

⁶ Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

⁷ Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

⁸ De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

⁹ De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

¹⁰ Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig^[a].

¹¹ Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

¹² Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

¹³ Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

¹⁴ jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

¹⁵ Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således^[b], se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

¹⁶ Og jeg tenkte efter for å forstå dette^[c]; det var en plage i mine øine

¹⁷ - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

¹⁸ Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

¹⁹ Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

²⁰ Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

11 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

² Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

³ De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

⁴ Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

⁵ Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

⁶ De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

⁷ Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

⁸ Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

⁹ Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

¹⁰ Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

¹¹ Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

¹² Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

¹³ Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

¹⁴ Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

¹⁵ Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

¹⁶ En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

¹⁷ En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

¹⁸ Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

¹⁹ Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

²⁰ En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

²¹ Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

²² Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

²³ De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

²⁴ Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

²⁵ Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

²⁶ Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

²⁷ Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

²⁸ Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

²⁹ Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

³⁰ Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

³¹ Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!

³ Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!

⁴ Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden,

⁵ og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham;

⁶ for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av.

⁷ Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter?

⁸ Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.

⁹ Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?

¹⁰ For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.

¹¹ All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.

¹² Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær,

¹³ og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!