Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

11 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

² For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

³ Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

⁴ Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

⁵ Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

⁶ Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

⁷ For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

¹³ Og kong Salomo uttok pliktarbeidere av hele Israel, og pliktarbeiderne var tretti tusen mann.

¹⁴ Dem sendte han skiftevis til Libanon, ti tusen om måneden; en måned var de på Libanon og to måneder hjemme. Adoniram hadde opsyn med pliktarbeiderne.

¹⁵ Salomo hadde sytti tusen bærere og åtti tusen stenhuggere på fjellene,

¹⁶ foruten arbeidsformennene, som var tre tusen og tre hundre i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet.

¹⁷ Og kongen bød at de skulde bryte store og kostbare stener, så grunnvollen til huset kunde legges ned med huggen sten.

¹⁸ Og Salomos bygningsmenn og Hirams bygningsmenn og giblittene^[a] hugg dem til og gjorde i stand både stokkene og stenene som huset skulde bygges av.

²¹ og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

²² I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

²³ for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

²⁴ Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

²⁵ I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

²⁶ for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

²⁷ forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

²⁸ Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

²⁹ ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

³⁰ for vi er hans legemes lemmer.

³¹ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

³² Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

³³ Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.

6 I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett.

² Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte -

³ forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet.

⁴ Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning!

⁵ I tjenere! vær lydige mot eders herrer efter kjødet, med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus,

⁶ ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet

⁷ og med villig hu tjener som for Herren og ikke som for mennesker,

⁸ da I vet at hvad godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri.

⁹ Og I herrer! gjør likeså mot dem, så I lar være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke forskjell på folk.