Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

51 Til sangmesteren; en salme av David,

² da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.

³ Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!

⁴ Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!

⁵ For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.

⁶ Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer^[a].

⁷ Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.

⁸ Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!

⁹ Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!

¹⁰ La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!

¹¹ Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!

¹² Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!

23 Da det nu var gått en lang tid, efterat Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene,

² da kalte Josva til sig hele Israel, dets eldste, dets høvdinger, dets dommere og dets tilsynsmenn, og sa til dem: Nu er jeg blitt gammel og kommet langt ut i årene,

³ og I har sett alt hvad Herren eders Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for eder; for det var Herren eders Gud som stred for eder.

⁴ Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likeså alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest.

⁵ Og Herren eders Gud skal selv støte dem ut og drive dem bort for eder, og I skal ta deres land i eie, således som Herren eders Gud har sagt til eder.

⁶ Så vær nu faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høire eller til venstre,

⁷ og ikke gir eder i lag med disse folk, de som ennu er tilbake hos eder. Deres guders navn skal I ikke nevne og ikke la nogen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbede dem,

⁸ men Herren eders Gud skal I holde fast ved, således som I har gjort til denne dag.

⁹ Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for eder, og ingen har holdt stand mot eder til denne dag.

¹⁰ Én mann av eder drev tusen på flukt; for det var Herren eders Gud som stred for eder, således som han hadde sagt til eder.

¹¹ Ta eder da nøie i vare, så sant I har eders liv kjært, og elsk Herren eders Gud!

¹² For dersom I vender eder bort fra ham og holder eder til disse folk, de av dem som ennu er tilbake hos eder, og inngår svogerskap med dem og gir eder i lag med dem, og de med eder,

¹³ da skal I vite for visst at Herren eders Gud ikke mere vil drive disse folk bort for eder, men de skal bli til en snare og en felle for eder og til en svepe for eders rygg og til torner i eders øine, inntil I er utryddet av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.

¹⁴ Se, jeg går nu all jordens vei; så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder; de er alle sammen opfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.

¹⁵ Men likesom alle de gode ord Herren eders Gud har talt til eder, er opfylt på eder, således skal Herren la alle de onde ord opfylles på eder, inntil han har utryddet eder av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.

¹⁶ Når I bryter Herrens, eders Guds pakt, som han oprettet med eder, og gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, da skal Herrens vrede optendes mot eder, og I skal snarlig bli utryddet av det gode land han har gitt eder.

²⁷ Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

²⁸ Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

²⁹ for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

³⁰ Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

³¹ Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

³² men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

³³ Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

³⁴ og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.