Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

¹² Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

¹³ Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

¹⁴ De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

¹⁵ Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

¹⁶ Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

¹⁷ For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

¹⁸ Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

¹⁹ De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

²⁰ For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

²¹ Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

²² For de han^[a] velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.

²² Så tok sendebudet avsted og kom og meldte David alt det Joab hadde pålagt ham.

²³ Og budet sa til David: Mennene fikk overtaket over oss og drog ut på marken mot oss; men så trengte vi dem tilbake like til byporten.

²⁴ Da skjøt bueskytterne fra muren ned på dine tjenere, og det falt nogen av kongens tjenere; også din tjener hetitten Uria døde.

²⁵ Da sa David til budet: Så skal du si til Joab: Ta dig ikke nær av dette! For sverdet fortærer snart en, snart en annen; hold kraftig ved med å stride mot byen og riv den ned! Og sett du mot i ham!

²⁶ Da Urias hustru hørte at Uria, hennes mann var død, sørget hun over sin ektefelle.

²⁷ Men da sørgetiden var til ende, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun blev hans hustru og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øine.

²² Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;

²³ men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,

²⁴ håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.

²⁵ Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.

²⁶ For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.

²⁷ De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

²⁸ Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

²⁹ og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.

³⁰ Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,

³¹ forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

³² så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.

³³ Fredens Gud være med eder alle! Amen.