Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

61 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

² Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

³ Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

⁴ For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

⁵ La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

⁶ For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

⁷ Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

⁸ han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

⁹ Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

¹⁸ Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre, Herre, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?

¹⁹ Og enda var dette for lite i dine øine, Herre, Herre, og du talte også om din tjeners hus langt frem i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre, Herre!

²⁰ Hvad skal så David mere si til dig? Du kjenner jo din tjener, Herre, Herre!

²¹ For ditt ords skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener.

²² Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører.

²³ Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk - som Israel - et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder?

²⁴ Og du dannet dig ditt folk Israel, så det skulde være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.

²⁵ Så opfyll nu, Herre Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt!

²⁶ Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.

²⁷ For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge mig et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede denne bønn til dig.

²⁸ Og nu, Herre, Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet, og du har lovt din tjener denne lykke.

²⁹ Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.

¹⁷ Lyd eders veiledere og rett eder efter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.

¹⁸ Bed for oss! for vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og vil gjerne fare rett frem i alle stykker.

¹⁹ Og jeg ber eder dess mere å gjøre dette forat jeg dess snarere må bli gitt eder tilbake.

²⁰ Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, op fra de døde,

²¹ han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus; ham være æren i all evighet! Amen.

²² Jeg ber eder, brødre, ta dette formaningens ord vel op; for jeg har skrevet til eder i korthet.

²³ Vit at vår bror Timoteus er gitt fri; sammen med ham vil jeg se eder, om han kommer snart.

²⁴ Hils alle eders veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser eder.

²⁵ Nåden være med eder alle!