Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

48 En sang, en salme; av Korahs barn.

² Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

³ Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden^[a], den store konges stad.

⁴ Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

⁵ For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

⁶ De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

⁷ Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

⁸ Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

⁹ Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

¹⁰ Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

¹¹ Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

¹² Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

¹³ Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

¹⁴ Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

¹⁵ For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.

3 Krigen mellem Sauls hus og Davids hus blev langvarig; og David blev sterkere og sterkere, men Sauls hus blev svakere og svakere.

² David fikk seks sønner i Hebron: Hans førstefødte var Amnon, sønn av Akinoam fra Jisre'el.

³ Den annen var Kilab^[a], sønn av Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, og den tredje Absalom, sønn av Ma'aka, som var datter til Talmai, kongen i Gesur,

⁴ den fjerde Adonja, sønn av Haggit, den femte Sefatja, sønn av Abital,

⁵ og den sjette Jitream, sønn av Davids hustru Egla. Disse sønner fikk David i Hebron.

⁶ Mens krigen stod på mellem Sauls hus og Davids hus, støttet Abner Sauls hus.

⁷ Nu hadde Saul hatt en medhustru ved navn Rispa, datter til Aja. Så sa Isboset til Abner: Hvorfor er du gått inn til min fars medhustru?

⁸ Abner blev harm over Isbosets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? Den dag idag gjør jeg vel mot Sauls, din fars hus, mot hans brødre og hans venner; jeg har ikke overgitt dig i Davids hånd, og så går du nu i rette med mig for denne kvinnes skyld!

⁹ Gud la det gå Abner ille både nu og siden om jeg ikke gjør således mot David som Herren har tilsvoret ham,

¹⁰ og tar kongedømmet fra Sauls hus og opreiser Davids trone over Israel og over Juda fra Dan like til Be'erseba.

¹¹ Og han torde ikke svare Abner et ord mere, så redd var han for ham.

¹² Og Abner sendte bud i sitt sted til David og lot si: Hvem hører landet til? Og han lot fremdeles si: Gjør en pakt med mig, så skal jeg hjelpe dig og få hele Israel til å gå over til dig.

⁷ I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.

⁸ For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,

⁹ forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.

¹⁰ For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.

¹¹ Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.