Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

108 En sang, en salme av David.

² Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære^[a].

³ Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

⁴ Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

⁵ For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

⁶ Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

⁷ Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

⁸ Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

⁹ Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

¹⁰ Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

¹¹ Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

¹² Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

¹³ Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

¹⁴ Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.

³ Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd.

⁴ Da skilte Israels barn sig av med Ba'alene og Astarte-billedene og tjente Herren alene.

⁵ Og Samuel sa: La hele Israel samle sig i Mispa! Så vil jeg bede til Herren for eder.

⁶ Så samlet de sig i Mispa, og de øste op vann og helte det ut for Herrens åsyn^[a], og de fastet den dag og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.

⁷ Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet sig i Mispa, drog filistrenes høvdinger op imot Israel, og da Israels barn hørte det, var de redde for filistrene.

⁸ Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke op med å rope for oss til Herren vår Gud at han vil frelse oss av filistrenes hånd!

⁹ Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren, og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

¹⁰ For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket frem til strid mot Israel, da sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forferdet dem, så de blev slått av Israel.

¹¹ Da drog Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hugg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar.

¹² Og Samuel tok en sten og satte den imellem Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser^[b] og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.

¹³ Således blev filistrene ydmyket og kom ikke mere inn i Israels land; og Herrens hånd var imot filistrene alle Samuels dager.

¹⁴ Og de byer som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat, og alt land som hørte til dem, fridde Israel av filistrenes hånd, og det var fred mellem Israel og amorittene.

¹⁵ Samuel dømte Israel så lenge han levde.

20 Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd.

² Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år

³ og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, forat han ikke lenger skulde forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og efter den tid skal han løses en kort stund.

⁴ Og jeg så troner, og de satte sig på dem, og det blev gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var blitt halshugget for Jesu vidnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets billede, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de blev levende og regjerte med Kristus i tusen år.

⁵ Men de andre døde blev ikke levende igjen før de tusen år var til ende. Dette er den første opstandelse.

⁶ Salig og hellig er den som har del i den første opstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.