Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

47 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

² Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop.

³ For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden.

⁴ Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter.

⁵ Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela.

⁶ Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd.

⁷ Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng!

⁸ For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis!

⁹ Gud er konge over folkene, Gud har satt sig på sin hellige trone.

¹⁰ Folkenes fyrster samler sig med Abrahams Guds folk; for jordens skjold hører Gud til, han er såre ophøiet.

¹⁵ Så steg Moses op på fjellet, og skyen skjulte fjellet.

¹⁶ Og Herrens herlighet hvilte på Sinai berg, og skyen skjulte det i seks dager; den syvende dag kalte han på Moses midt ut av skyen.

¹⁷ Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øine som en fortærende ild på fjellets topp.

¹⁸ Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter.

⁹ Jeg, Johannes, som er eders bror og har del med eder i trengselen og riket og tålmodigheten i Jesus, jeg var på den ø som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vidnesbyrds skyld.

¹⁰ Jeg var bortrykket i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak mig en høi røst som av en basun, som sa:

¹¹ Det du ser, skriv det i en bok og send det til de syv menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.

¹² Og jeg vendte mig om for å se røsten som talte med mig, og da jeg vendte mig, så jeg syv lysestaker av gull,

¹³ og midt imellem lysestakene en som lignet en menneskesønn, klædd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte,

¹⁴ og hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som sne, og hans øine som ildslue,

¹⁵ og hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn, og hans røst som en lyd av mange vann.

¹⁶ Og i sin høire hånd hadde han syv stjerner, og av hans munn gikk det ut et tveegget skarpt sverd, og hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft.

¹⁷ Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som en død, og han la sin høire hånd på mig og sa:

¹⁸ Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.