Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

23 En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

² Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

³ Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

⁴ Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

⁵ Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

⁶ Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

²⁸ Og han sendte Juda i forveien til Josef og bad at han skulde vise ham vei til Gosen; så kom de til landet Gosen.

²⁹ Og Josef lot spenne for sin vogn og drog op til Gosen for å møte Israel, sin far; og da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge i hans armer.

³⁰ Da sa Israel til Josef: Nu vil jeg gjerne dø, efterat jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennu lever.

³¹ Og Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: Jeg vil dra op og melde det til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i Kana'ans land, er kommet til mig;

³² Og mennene er fehyrder, de er folk som driver feavl, og sitt småfe og sitt storfe og alt det de eier, har de hatt med sig hit.

³³ Og når Farao kaller eder til sig og sier: Hvad er eders levevei?

³⁴ da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre - da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne.

47 Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen.

² Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao.

³ Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.

⁴ Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen!

⁵ Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig.

⁶ Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap!

4 Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;

² de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,

³ og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.

⁴ Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.