Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

107 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

² Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

³ og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

⁴ De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

⁵ De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

⁶ Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

⁷ og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

⁸ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

⁹ for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

¹⁰ De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

¹¹ fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

¹² Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

¹³ Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

¹⁴ Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

¹⁵ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

¹⁶ for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

²² Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann.

²³ Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara^[a].

²⁴ Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke?

²⁵ Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem;

²⁶ og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.

²⁷ Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet.

3 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

² han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

³ For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

⁴ Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

⁵ og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

⁶ men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.