Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

⁴ Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig,

⁵ og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat.

⁶ Da sendte Herren seraf-slanger^[a] inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel.

⁷ Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket.

⁸ Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.

⁹ Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live.

107 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

² Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

³ og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

¹⁷ De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

¹⁸ deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

¹⁹ Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

²⁰ Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

²¹ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

²² og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

2 Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder,

² som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn,

³ blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.

⁴ Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,

⁵ gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst -

⁶ og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

⁷ forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

⁸ For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,

⁹ ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

¹⁰ For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

¹⁴ Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies,

¹⁵ forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

¹⁶ For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;

¹⁷ for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.

¹⁸ Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

¹⁹ Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde.

²⁰ For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset;

²¹ men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.