Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
77 Til sangmesteren, for Jedutun[a]; av Asaf; en salme.
2 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
3 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
4 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.
5 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
6 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
7 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
8 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
9 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
11 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
12 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
13 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
14 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
15 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
16 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
17 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
18 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
19 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
20 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
21 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
30 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
4 Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.
2 Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig.
3 Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød!
4 Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
5 Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham:
6 Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.
7 Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.
8 Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham:
9 Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig.
10 Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.
11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.