Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

²¹ Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller?

²² Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i,

²³ den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting;

²⁴ neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå.

²⁵ Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige.

²⁶ Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.

²⁷ Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi?

²⁸ Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.

²⁹ Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

³⁰ Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler.

³¹ Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.

147 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

² Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

³ Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

⁴ Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

⁵ Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

⁶ Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

⁷ Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

⁸ ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

⁹ Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

¹⁰ Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

¹¹ Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

²⁰ så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover^[a] kjenner de ikke. Halleluja!

¹⁶ For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!

¹⁷ For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.

¹⁸ Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.

¹⁹ For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,

²⁰ og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;

²¹ for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;

²² for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

²³ Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.

²⁹ Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

³⁰ Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

³¹ Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

³² Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

³³ og hele byen var samlet for døren.

³⁴ Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

³⁵ Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

³⁶ Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

³⁷ Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

³⁸ Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

³⁹ Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.