Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
147 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover[a] kjenner de ikke. Halleluja!
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
2 Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder.
3 Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven.
4 I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden.
5 For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om;
6 for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet.
7 I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten?
8 Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder.
9 En liten surdeig syrer hele deigen.
10 Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er.
11 Men jeg, brødre - hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet.
12 Gid de endog må skjære sig selv i sønder, de som opvigler eder!
13 For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!
14 For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv.
15 Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre!