Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

106 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

² Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?

³ Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.

⁴ Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

⁵ så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!

⁶ Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.

¹⁹ De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,

²⁰ og de byttet sin ære^[a] mot billedet av en okse, som eter gress.

²¹ De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,

²² undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

²³ Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.

24 Og til Moses sa han: Stig op til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og I skal tilbede på avstand.

² Men Moses alene skal komme nær til Herren, de andre skal ikke gå nær til, og folket skal ikke stige op med ham.

³ Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter.

⁴ Så skrev Moses op alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer.

⁵ Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren.

⁶ Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret.

⁷ Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.

⁸ Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren opretter med eder på alle disse ord.

5 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:

² Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,

³ heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;

⁴ og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.

⁵ Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

¹² Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.

¹³ Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.

¹⁴ Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!