Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

19 Til sangmesteren; en salme av David.

² Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

³ Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

⁴ Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres^[a] røst.

⁵ Over all jorden utgår deres målesnor^[b], og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

⁶ Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

⁷ Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

⁸ Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

⁹ Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

¹⁰ Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

¹¹ De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

¹² Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

¹³ Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

¹⁴ Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.

¹⁵ La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

23 Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne;

² du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten;

³ heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.

⁴ Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham.

⁵ Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.

⁶ Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig.

⁷ Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.

⁸ Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak.

⁹ En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.

¹⁶ La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat;

¹⁷ disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.

¹⁸ La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn

¹⁹ og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst.

²⁰ Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud:

²¹ Ta ikke! smak ikke! rør ikke!

²² - ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer,

²³ som vel har ord for visdom ved selvvalgt dyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet, ikke ved noget som er ære verdt, bare til mettelse for kjødet?