Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

121 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

² Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

³ Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.

⁴ Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

⁵ Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

⁶ Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

⁷ Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

⁸ Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

13 Og Herren talte til Moses og sa:

² Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.

³ Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød.

⁴ Idag drar I ut, i måneden abib.

⁵ Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned.

⁶ I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren.

⁷ Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land.

⁸ Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten.

⁹ Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten.

¹⁰ Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år.

¹⁸ Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

¹⁹ og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.

²⁰ Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?

²¹ Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;

²² og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.