Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

⁶ Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?

⁷ Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt;

⁸ men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

⁹ Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine.

¹⁰ Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær,

¹¹ og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.

¹² Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.

¹³ Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn;

¹⁴ alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

68 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

² Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

³ Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

⁴ Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁵ Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁶ Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁷ Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁸ Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁹ da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

¹⁰ Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

³² Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³ I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴ ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵ Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

¹² I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noget underlig;

¹³ men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.

¹⁴ Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.

⁶ Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,

⁷ og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.

⁸ Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;

⁹ stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.

¹⁰ Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;

¹¹ ham tilhører makten i all evighet. Amen.

17 Dette talte Jesus, og han løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! timen er kommet; herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre dig,

² likesom du har gitt ham makt over alt kjød, forat han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham;

³ og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

⁴ Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre;

⁵ og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!

⁶ Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker som du gav mig av verden; de var dine, og du gav mig dem, og de har holdt ditt ord.

⁷ Nu vet de at alt det du har gitt mig, er fra dig;

⁸ for de ord som du gav mig, har jeg gitt dem, og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra dig, og de har trodd at du har utsendt mig.

⁹ Jeg beder for dem; jeg beder ikke for verden, men for dem som du har gitt mig, fordi de er dine;

¹⁰ alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt; og jeg er herliggjort i dem.

¹¹ Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett, likesom vi!