Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
10 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
11 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
12 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
13 Og Herren talte til Moses og sa:
14 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
15 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
16 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
17 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
18 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
19 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
20 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
21 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
22 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
23 Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
7 Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
2 og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
3 Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
4 Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
5 Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
7 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
8 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
9 Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
10 eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
11 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.