Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

72 Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

² Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

³ Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

⁴ Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

⁵ De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

⁶ Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

⁷ I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

⁸ Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

⁹ For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

¹⁰ Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

¹¹ Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

¹² For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

¹³ Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

¹⁴ Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

¹⁵ Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

¹⁶ Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

¹⁷ Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

¹⁸ Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

¹⁹ Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

²⁰ Ende på Davids, Isais sønns bønner.

3 Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb^[a].

² Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op.

³ Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op.

⁴ Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.

⁵ Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.

²³ Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud.

²⁴ Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,

²⁵ idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden,

²⁶ og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.

²⁷ Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.

²⁸ Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, forat ikke ødeleggeren skulde røre deres førstefødte.

²⁹ Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.

³⁰ Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager.

³¹ Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.