Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

146 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

² Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

³ Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

⁴ Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

⁵ Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

⁶ som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

⁷ som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

⁸ Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

⁹ Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

¹⁰ Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

¹⁷ Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁸ Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til,

¹⁹ og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren.

²⁰ Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen.

²¹ Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.

²² Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,

²³ alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter,

²⁴ da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer.

²⁵ Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare.

²⁶ Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.

26 Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar:

² Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig,

³ for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig.

⁴ Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder,

⁵ da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.

⁶ Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,

⁷ det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!

⁸ Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?

⁹ Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;

¹⁰ det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,

¹¹ og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.