Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

110 Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

² Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!

³ Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.

⁴ Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.

⁵ Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.

⁶ Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.

⁷ Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.

²² Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes^[a], skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

2 Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte.

² Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.

³ Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden.

⁴ Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham.

⁵ Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente.

⁶ Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn.

⁷ Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig?

⁸ Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor.

⁹ Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op.

¹⁰ Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses^[b], for - sa hun - av vannet har jeg dradd ham op.

²³ Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud.

²⁴ Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,

²⁵ idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden,

²⁶ og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.