Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

46 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot^[a]; en sang.

² Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

³ Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

⁴ om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

⁵ En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

⁶ Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

⁷ Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

⁸ Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

⁹ Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

¹⁰ Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

¹¹ Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

¹² Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

⁴ Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

⁵ Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

⁶ Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

⁷ Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

⁸ Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

⁹ Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

¹⁰ Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

¹¹ Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

¹² Og gullet i dette land er godt; der er bdellium^[a] og onyks-stenen.

¹³ Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

¹⁴ Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

¹⁵ Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

¹⁶ Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

¹⁷ men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

¹⁸ Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

¹⁹ Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

²⁰ Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

²¹ Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

²² Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

²³ Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

²⁴ Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

²⁵ Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

⁶ Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

⁷ heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

⁸ det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

⁹ for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

¹⁰ Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

¹¹ For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

¹² da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

¹³ som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.