Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
92 En salme, en sang til sabbatsdagen.
2 Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
3 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
4 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
12 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
13 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
14 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
15 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
13 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
12 Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle -
13 for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er;
14 men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme.
15 Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange.
16 Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld.
17 For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.
18 Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker;
19 for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet.
20 Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større,
21 forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
6 Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?
2 Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?