Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
Stefanus blir arrestert
8 Stefanus var fylt av Guds kjærlighet og kraft, og han gjorde merkelige mirakler og tegn blant folket.
9 En dag begynte noen menn fra den synagogen[a] som ble kalt ”De frigitte”, å diskutere med Stefanus. Dette var jøder fra Kyréne og Alexandria og fra provinsene Kilikia og Asia.[b] 10 Ingen av dem kunne hevde seg mot Stefanus som argumenterte med en visdom som var gitt ham av Guds Ånd. 11 De overtalte derfor noen menn i all hemmelighet til å lyve om Stefanus og påstå at de hadde hørt ham snakke nedsettende om Moses og Gud.
12 På det måten klarte de å de hisse opp både folket, lederne og de skriftlærde[c]. De grep Stefanus og stilte ham fram for Det jødiske rådet[d]. 13 Der fortsatte de falske vitnene med å si: ”Denne mannen snakker hele tiden negativt om templet, og han angriper Moseloven[e]. 14 Vi har selv hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge templet og bryte ned de tradisjonene vi har fått fra Moses.” 15 Mens dette pågikk, så alle i retten skarpt på Stefanus. De merket at ansiktet hans fikk en glans som hos en engel.
51 Dere gjenstridige skapninger, som nekter å høre på det Gud sier. Dere er som de verste gudsfornektere! Alltid gjør dere motstand mot Guds Hellige Ånd, akkurat som forfedre deres gjorde. 52 Si meg navnet på en eneste profet som bar fram Guds budskap og ikke ble forfulgt av forfedrene deres. De drepte til og med dem som forutsa at den Rettferdige[a] skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet. 53 Dere var med vilje og vitende ulydige mot Moseloven[b], til tross for at dere fikk den overrakt fra englenes hender.”
Stefanus bli steinet
54 Da de religiøse lederne hørte dette, ble de så rasende på Stefanus at de freste av sinne[c]. 55 Stefanus, som var fylt av Guds Hellige Ånd, så opp mot himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds høyre hånd.[d] 56 Stefanus sa: ”Jeg ser himmelen åpen og Jesus, Menneskesønnen[e], stå ved Guds høyre hånd!”
57 Da skrek de høyt og holdt seg for ørene. Så kastet de seg over Stefanus. 58 De slepte ham ut av byen for å steine ham. De som anklaget ham, vrengte av seg kappene sine og la dem foran føttene på en ung mann som het Saulus[f].
59 Mens steinene haglet over Stefanus, ba han: ”Herre Jesus, ta imot min Ånd.” 60 Så falt han på kne og ropte: ”Herre, du må ikke anklage dem for denne synden!” Med disse ordene hengende i luften drepe de ham.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.