Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

¹² Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever. ¹³ Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve. ¹⁴ Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn. ¹⁵ Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud: ”Far, min Far.”^{[a] 16} Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans. ¹⁷ Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.

Herligheten som venter Guds barn

¹⁸ Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss. ¹⁹ Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få. ^20-21 Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.

²² Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt. ²³ Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.

²⁴ Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd? ²⁵ Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.

Bildet om ugresset og hveten

²⁴ Dette er et annet bilde som Jesus fortalte:

”Der Gud bestemmer, blir det som når^[a] en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin. ²⁵ En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort. ²⁶ Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.

²⁷ Tjenerne til bonden gikk til ham og sa: ’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’

²⁸ ’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres.

Tjeneren spurte da: ’Skal vi rykke opp ugresset?’ ²⁹ ’Nei’, sa han, ’da kommer dere til å skade hveten samtidig. ³⁰ La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’ ”

Jesus forklarer bildet om ugresset og hveten

³⁶ Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.

³⁷ ”Det skal jeg gjøre”, sa han. ”Jeg, Menneskesønnen^[a], er den som sår det rene såkornet. ³⁸ Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk.^[b] Ugresset er de som tilhører den onde. ³⁹ Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene.

⁴⁰ Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt. ⁴¹ Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden.^[c] De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt. ⁴² De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. ⁴³ De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer.^[d] Lytt nøye og forsøk å forstå!”