Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Guds Ånd gir frihet

8 De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø. ² Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss^[a] fri fra syndens lov som fører meg i døden. ³ Loven Gud ga oss gjennom Moses^[b], kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur. ⁴ Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.

⁵ De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud. ⁶ Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred. ⁷ Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov. ⁸ Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.

⁹ Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus. ¹⁰ Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.^{[c] 11} Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.

Bildet om bonden som sådde korn i åkeren

13 Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise. ^2-3 Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:

”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. ⁴ Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg. ⁵ Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp, ⁶ men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken. ⁷ Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene. ⁸ Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd. ⁹ Lytt nøye og forsøk å forstå!”

¹⁸ Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren: ¹⁹ Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk^[a], men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet. ²⁰ Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, ²¹ men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen. ²² Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans. ²³ Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”