Print Page Options
Previous Prev Day Next DayNext

Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Daily Bible readings that follow the church liturgical year, with sequential stories told across multiple weeks.
Duration: 1245 days
En Levende Bok (LB)
Version
Error: '1 Mosebok 12:1-4' not found for the version: En Levende Bok
Error: 'Salmenes 121 ' not found for the version: En Levende Bok
Romerne 4:1-5

Abraham og troen

Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro? Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud. Hva står det i Skriften? Jo, at ”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.[a]

Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet. Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet.

Romerne 4:13-17

Løftet til Abraham gjelder alle som tror

13 Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven[a] at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham. 14 De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde. 15 Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den. 16 Derfor er troen det viktigste!

Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror. 17 Gud sier i Skriften[b]: ”Jeg har gjort deg til far for mange folk.”[c] I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

Johannes 3:1-17

Nikodemus besøker Jesus om natten

1-2 En kveld etter mørkets frembrudd kom en mann som het Nikodemus for å snakke med Jesus. Han var fariseer[a] og medlem i Det jødiske rådet[b]. ”Mester”, sa han, ”vi vet at Gud har sendt deg for å undervise oss. Ingen kan gjøre slike mirakler som du gjør dersom Gud ikke er med ham.”

Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født på nytt, får aldri oppleve hva det betyr å tilhøre Guds eget folk.”

”Bli født på nytt!” utbrøt Nikodemus. ”Hva mener du? En voksen person kan vel ikke en gang til komme inn i sin mors mage og bli født på nytt?”

Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født av vann og Ånd, får slett ikke tilhøre Guds eget folk. Mennesker kan føde fram fysisk liv, men Guds Ånd føder fram åndelig liv[c]. Ikke vær forundret over at jeg sier at menneskene må bli født på nytt. Guds Ånd er som vinden[d]. Ingen kan si hvor den kommer fra eller hvor den tar veien, men alle kan høre at den suser, og vi kan se virkningen den gjør. Slik er det også når et menneske blir født av Guds Ånd.”

”Men hvordan er dette mulig?” spurte Nikodemus.

10 Jesus svarte: ”Du er en jødisk lærer som blir både rost og æret og likevel forstår du ikke dette. 11 Jeg forsikrer deg at det vi sier, er slikt vi vet og har sett, og likevel tror dere oss ikke. 12 Men om dere ikke tror når jeg forteller om de ting som skjer her på jorden, hvordan skal dere da kunne tro når jeg sier noe om det som skjer i himmelen? 13 Ingen mennesker har vært i himmelen, bortsett fra jeg, Menneskesønnen[e], som har kommet derfra.

14 På samme måten som Moses hengte opp slangen som var laget av kopper i ørkenen, slik må jeg, Menneskesønnen, bli løftet opp[f], 15 for at alle som tror på meg, skal få evig liv. 16 Gud elsket jo menneskene så høyt at han ga sin eneste Sønn, for at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Det var ikke for å dømme noen at Gud sendte sin sønn til verden, men Sønnen kom hit for å frelse hver enkelt.

Matteus 17:1-9

Jesus blir forandret på fjellet

17 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv. Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite. De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.[a] Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”

Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”

Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!” Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.

På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen[b], har stått opp fra de døde.”

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.