Revised Common Lectionary (Complementary)

⁹ Og Herren din Gud skal gi dig overflod på det som godt er, i alt det som du tar dig fore, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord; for Herren skal atter glede sig over dig og gjøre vel imot dig, likesom han gledet sig over dine fedre,

¹⁰ så sant du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på hans bud og hans lover, det som er skrevet i denne lovens bok, og så sant du omvender dig til Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel.

¹¹ For dette bud som jeg gir dig idag, er ikke for høit for dig, og det er ikke langt borte.

¹² Det er ikke oppe i himmelen, så du måtte si: Hvem vil fare op til himmelen for oss og hente det ned til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det?

¹³ Det er heller ikke på den andre side av havet, så du måtte si: Hvem vil fare over havet for oss og hente det til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det?

¹⁴ Men ordet er dig meget nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre efter det.

25 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

² Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

³ Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

⁴ Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

⁵ Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

⁶ Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

⁷ Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

⁸ Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

⁹ Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

¹⁰ Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus

² - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader!

³ Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder,

⁴ efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige,

⁵ for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet,

⁶ som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet,

⁷ således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,

⁸ han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden.

⁹ Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand,

¹⁰ at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud,

¹¹ så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,

¹² så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset,

¹³ han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,

¹⁴ i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.

²⁵ Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?

²⁶ Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

²⁷ Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.

²⁸ Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

²⁹ Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

³⁰ Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

³¹ Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.

³² Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

³³ Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,

³⁴ og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.

³⁵ Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.

³⁶ Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?

³⁷ Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!